lørdag 30. januar 2016

Gravidlista

När blev du mamma? 
Første gang var det 10 dager før 29 årsdagen min og denne gangen er jeg 32 år gammel.
Hur många barn har du?
Iben på 3 1/4 år og lillesøster som har termin om tre uker i dag!
Var graviditeterna planerade?
Nå skal jeg være veldig ærlig; nei. Iben ble til etter at Askil og jeg hadde vært sammen i bare 3 måneder og når strekene lyste positivt mot meg i sommer var den en meget stor overraskelse. Men i en verden hvor mange par sliter så vanvittig med å bli foreldre blir man svært ydmyk og takknemlig for at vi nærmest har fått barna våre "servert" på gullfat. Som jeg har sagt før; de var ikke planlagt men inderlig velkommen!När berättade du om graviditeterna?
Nærmeste familie fikk vite det veldig kjapt. Resten av verden etter den første ultralyden i uke 12 med Iben og uke 14 med lillesøster.
Hur många barn vill du ha?
Før tenkte jeg at jeg ville ha en hel flokk! Men jeg tror det blir med disse to jentene og det føler Askil også.
Tätt ihop eller långt isär?
Nå blir det nesten 3 1/2 år mellom barna og det synes jeg er helt passe. Iben er blitt ei stor og selvstendig jente som gleder seg veldig til å bli storesøster og forstår mer av prosessen enn om hun hadde vært 2 år. Det kommer garantert til å bli misunnelse og tårer, men det tar vi når det kommer. Har du oroat dig mycket under graviditeterna?
Første gang var jeg naturligvis mer usikker etterhvert som magen vokste. To ganger dro vi på sykehuset fordi jeg hadde følt lite bevegelse, da var det godt å bli møtt med forståelse. Da blodtrykket begynte stige de siste ukene var jeg på hyppige kontroller på KK så jeg ble aldri noe spesielt engstelig, bare litt oppgitt over leger som mente forskjellige ting og lang ventetid.
Største bekymringen i dette svangerskapet har kommet nå på slutten. Lillesøster ligger i seteleie og hver dag som går uten at hun snur seg blir det mer sannsynlig at det blir setefødsel. Noe som jeg har innfunnet meg med, jeg får heller bli lykkelig overrasket om hun snur! Jeg har oddsene på min side; jeg er veldig høy, har et romslig bekken, født et normalvektig barn før, lillesøster ligger an til å være lik størrelse og det gies epidural. Selv om det er sjanse for at det kan ende med keisersnitt har jeg lyst å prøve å føde vanlig. Jeg har så lyst til å være kjapt på beina igjen og komme fort hjem. (Bare så det ikke misforstås; alle fødsler, enten det er med eller smertelindring, keisersnitt eller vaginalt; fødsel er fødsel og en bragd uten sidestykke!)
Hur var graviditeterna?
Disse to har vært helt forskjellige! 
Med Iben gikk jeg gravid fra februar til oktober, nå fra mai til februar (om det ikke skjer noe i natt). Årstidene og temperaturen har hatt mye å si for meg. Sommeren jeg gikk med Iben var fryktelig varm, jeg hadde masse vann i kroppen, bekkenet skranglet og jeg var utrolig trøtt. Det å bo i fjerde etasje uten heis og mulighet til å sove så mye jeg ville gjorde var ikke en helt heldig kombinasjon.
Denne gangen har jeg vært nødt til å ta vare på en treåring og levere/følge henne i barnehagen (uten bil). Jeg har vært mer aktiv, sluppet de verste bekkenplagene og ikke noe vann i kroppen eller fått høyt blodtrykk.
Gillade du att vara gravid?
Ja, det noe spesiell å få oppleve dette igjen og få være friskere. Å bruke tiden til å ruge, strikke og virkelig kose meg med å gjøre i stand har vært ekstra fint. Det å se Iben være opptatt av magen, snakke med den og kjenne bevegelse er veldig rørende som mor.
Kommentarer a la "jøss, er det to?" eller "nå kan det ikke være lenge igjen, så diger du er" når de vet når jeg har termin har jeg forsøkt å stenge ute denne gangen. Noen er ikke utstyrt med sosiale antenner og dummer seg ut der etter.
Visste du vilket kön det skulle bli?
På begge ultralydene sa jordmor det var mulig å se kjønnet, så vi ville vite.
Jeg hadde magefølelse på jente når jeg gikk med Iben. Denne gangen var det nøytralt med et lite snev av guttefølelse. Så jeg ble litt overrasket når jordmor sa det var jente på ultralyden! 
Apropå förlossningar. Hur har de varit?
Selve fødselen med Iben var veldig flott, men syntes den langvarige igansettelsen og barseloppholdet ødela mye i ettertid. Men jeg var til samtale på KK før jul og fikk snakket ut opplevelsen. Dette er noe jeg virkelig anbefaler om man sitter igjen med vonde tanker etter en fødsel/ammeopplevelse.
Denne gangen kommer jeg nok til å starte opp selv og det er jo et spenningsmoment hvordan det føles og om lillesøster snur seg.
Hur var första bebistiden?
Det var beintøft men samtidig utrolig. Å ikke få til ammingen var et stort nederlag og noe jeg følte gjorde meg mislykket. Iben var heller ingen trillebaby, så det ble korte turer og lite sosialt med andre mødre. Denne gangen føler jeg meg tøffere, fallhøyden er ikke så stor; det er ok å pumpe og gi på flaske om det ikke skulle fungere i starten og jeg har mindre pigger ute når det kommer til mine egne suksesskriterier.Hade du bestämt namnen sedan innan?
Iben ble bestemt noen uker før fødselen. Det hadde stått på blokka sammen med Ingrid og Vilde. Jeg hadde alltid likt navnet, noe som ikke en selvfølge å finne navn etter mange år i barnehage! Lillesøster sitt har vært klart lenge, det blir oppkalling og føler det klinger så fint med Iben og våre navn.
Ett råd till blivande mödrar? 
Det er en klisjé, men å nyte tiden er sant. Og da mener jeg nyte som i å senke skuldrene, gi litt blaffen og ikke kreve så mye av deg selv. Det er babyen og deg det handler om, alt annet er en bonus.  Og vær raus ovenfor mammaer som sliter!

fredag 22. januar 2016

Å pakke for to

Da jeg gikk gravid med Iben ble jeg forespeilet fødsel allerede fra uke 33, så "fødebagen" var lenge en stabel med noen bodyer i størrelse 44, 46 og 50, sokker og noen truser til meg.
Med andre ord: ikke så veldig gjennomtenkt. 
Det at jeg var innlagt fra mandag morgen til vi dro hjem med Iben fredag ettermiddag førte til at jeg trengte litt ekstra klær og underholdning.
Denne gangen har jeg vært så heldig å få ruge lenge og ha tid til å strikke, sy, og tenke gjennom hva jeg vil ha med sykehuset. Siden vi også har lengre vei til sykehuset er det ikke bare å stikke hjem å hente noe man mangler.

Det er naturligvis opp til en selv hva man synes er viktig å ha med, men dette er hva jeg tar med denne gangen, etter erfaringer fra da Iben ble født og etter å ha lest hva andre har brukt.
Mine ting:
- to par ammeinnlegg i ull; jeg har også noen engangs på lur
- en tynn morgenkåpe
- hårstrikk og rikelig med klemmer; glemmer aldri "bollen" jordmor satte opp håret mitt i som kun falt ned og irriterte noe grådig
- ull-underbukse til å ha utenpå de lekre bleietrusene man får etter fødselen
- Birkenstock eller andre tøfler man kan tørke av
- løse og behagelige topper og bukser 
- en lang cardigan i ull 
- tynne ullsokker
- ammebh; jeg har gått for en type uten bøyle
- toalettsaker; tannkost, deodorant, ekstra deilig dusjesåpe/kroppskrem, leppomade og fuktighetskrem (føler det alltid er så tørr luft på sykehus) og andre ting man trenger for noen dager
- ett par mammatruser om man blør mindre og kun trenger å bruke nattbind

Ting til lillesøster: 
- mjuke omslagsbodyer; jeg synes de omslagsjakkene de hadde på barsel var altfor stive mot den sarte babyhuden
- mjuke sokker og bukser i bomull; vi ventet noen dager med å bruke ull rett på huden
- smokk om man ønsker å gi det
- elastisk bæresjal; Iben likte ikke å ligge i sengen med hjul, så da ble det vanskelig å gå på do eller hente mat siden Askil ikke var der, så sjalet blir godt å ha på lur
- klær til hjemreisen; siden vi skal kjøre et stykke er det viktig med noe som ikke blir for varmt eller kaldt. Da blir det et ullsett innerst og en ullbukse. Jeg har strikket Olivias omslagsjakke, en hjelmlue og votter som skal brukes med et godt teppe. Om det blir skikkelig kaldt har jeg med en kjøredress fra Zara

Ting til far:
Her varierer det veldig mellom fødeavdelingene. Noen sender far hjem midt på natten så kjapt mor har fått hvilepuls igjen, enkelte får familierom og blir noen dager. 
Askil hadde pakket litt til seg selv når Iben ble født, men ble dessverre sendt hjem noen timer etterpå. 
Men vi håper på et kjekkere opphold denne gangen og han tar med det han trenger i en egen bag. Det er også lurt å pakke litt mat og drikke til far, siden enkelte kan være strenge på at maten er kun til mor og det frister lite med kioskpølse eller å ta seg en tur på matbutikken mens mor føder.

Annet:
- kamera, lader og evnt ekstra objektiv; jeg er så glad jeg har skikkelige bilder fra Ibens første timer og ikke bare mobilbilder
- lader til telefon
- helsekortet og evnt følgebrev; jeg har det alltid i samme veske som lommeboka så jeg sikker på at det blir med

Så her er min fødebag! 

onsdag 20. januar 2016

Innedager

Iben og jeg har kost oss hjemme de siste dagene. Når hun har vært snørrete og jeg vært ekstra sliten i kroppen har det vært ekstra deilig å slå av vekkeklokken og tilbringe hele dagen i pysjamasen. 
Eller bygge hytter og se Jul i Flåklypa tre ganger.
Siden det ikke er lenge til lillesøster kommer er det også viktig å få denne tiden sammen bare oss. Selv om jeg merker det blir tyngre og tyngre for hver dag nå er Iben stor, flink og veldig hjelpsom. Jeg er ikke i tvil om at hun blir en herlig storesøster!

mandag 11. januar 2016

Liten drakt

Plutselig ble strikkingen lite spennende og jeg har begynt prosjekter til lillesøster bare for å rekke opp etter noen omganger. Da er det godt med et "miljøskifte" og sette seg ved symaskinen. Jeg har lagret mange fine babydrakter, eller rompers, på Pinterest men ikke funnet et mønster å sy etter.
Så da kombinerte jeg to mønster jeg liker godt og prøvde meg fram. Den har fôr i toppdelen, knapping i ryggen og litt strikk i livet. I morgen skal jeg prøve en ny kombinasjon stoff og tilpasse mønsteret bedre. I alt; et godt første utkast må jeg si!

søndag 10. januar 2016

Fint nett no

- å begynne å bruke navnet på lillesøster for meg selv og kjenner det passer så fint 
- å bake Godt brød sine mandelboller for å ha i fryseren til barselbesøk
- et etterlengtet frisørbesøk og klippet av mye hår og frisket opp fargen
- Askil og svigerfar rev ned veggen mellom gangen og et kott slik at vi har fått en ekstra stor garderobe med mer praktisk oppbevaring og plass til barnevogn; hyller og maling kan vi gjøre i vinterferien
- skuffene er fulle av nyvasket babytøy
- instagrambildene til Anthony; vakkert småbarnsliv på Island
- fødebagen (eller trillekofferten siden det er lettere å holde orden) begynner å blir klar
- denne sitronterten og ikke minst omgivelsene den blir bakt i
ikke så fint:
- selv om jeg er friskere i dette svangerskapet føler meg meg mindre glødene og fin. Jeg er mye trøtt, føler meg grå og kvisete. Men bare noen uker igjen til lillesøster kommer og slike tanker kan byttes ut med glede!

mandag 4. januar 2016

Hei 2016!

Det har blitt en stille start på bloggen i år. Romjulsforkjølelsen har blitt med over i det nye året like fullt og plagsomt. 
Men det er kjekt å sitte med varm te, strikketøy og pledd til tross for noen intense hostekuler (jeg var overbevist om at fødselen hadde startet ei natt etter ei særs voldsom hostebyge).
Dagene til lillesøster skal komme går stadig fortere og jeg bygger rede som bare det. 
Det er en merkelig følelse å gå igjennom Ibens minste tøy og tenke tilbake på hvor liten hun har vært. 
Noen ting skal lillesøster få overta, men noen spesielle klær skal pakkes vekk i en egen eske som hun skal få ha selv å se tilbake på og mulig bruke til egne barn om hun vil. 

Da har det blitt noen innkjøp til lillesøster, blant annet noen mjuke omslagsbodyer og et helt herlig babyteppe kjøpt hos en lokal bedrift her på Dale som tilbyr attføring og ekstra tilrettelegging. Ull med mening, med andre ord!
Håper starten på 2016 har vært fin!