lørdag 30. januar 2016

Gravidlista

När blev du mamma? 
Første gang var det 10 dager før 29 årsdagen min og denne gangen er jeg 32 år gammel.
Hur många barn har du?
Iben på 3 1/4 år og lillesøster som har termin om tre uker i dag!
Var graviditeterna planerade?
Nå skal jeg være veldig ærlig; nei. Iben ble til etter at Askil og jeg hadde vært sammen i bare 3 måneder og når strekene lyste positivt mot meg i sommer var den en meget stor overraskelse. Men i en verden hvor mange par sliter så vanvittig med å bli foreldre blir man svært ydmyk og takknemlig for at vi nærmest har fått barna våre "servert" på gullfat. Som jeg har sagt før; de var ikke planlagt men inderlig velkommen!När berättade du om graviditeterna?
Nærmeste familie fikk vite det veldig kjapt. Resten av verden etter den første ultralyden i uke 12 med Iben og uke 14 med lillesøster.
Hur många barn vill du ha?
Før tenkte jeg at jeg ville ha en hel flokk! Men jeg tror det blir med disse to jentene og det føler Askil også.
Tätt ihop eller långt isär?
Nå blir det nesten 3 1/2 år mellom barna og det synes jeg er helt passe. Iben er blitt ei stor og selvstendig jente som gleder seg veldig til å bli storesøster og forstår mer av prosessen enn om hun hadde vært 2 år. Det kommer garantert til å bli misunnelse og tårer, men det tar vi når det kommer. Har du oroat dig mycket under graviditeterna?
Første gang var jeg naturligvis mer usikker etterhvert som magen vokste. To ganger dro vi på sykehuset fordi jeg hadde følt lite bevegelse, da var det godt å bli møtt med forståelse. Da blodtrykket begynte stige de siste ukene var jeg på hyppige kontroller på KK så jeg ble aldri noe spesielt engstelig, bare litt oppgitt over leger som mente forskjellige ting og lang ventetid.
Største bekymringen i dette svangerskapet har kommet nå på slutten. Lillesøster ligger i seteleie og hver dag som går uten at hun snur seg blir det mer sannsynlig at det blir setefødsel. Noe som jeg har innfunnet meg med, jeg får heller bli lykkelig overrasket om hun snur! Jeg har oddsene på min side; jeg er veldig høy, har et romslig bekken, født et normalvektig barn før, lillesøster ligger an til å være lik størrelse og det gies epidural. Selv om det er sjanse for at det kan ende med keisersnitt har jeg lyst å prøve å føde vanlig. Jeg har så lyst til å være kjapt på beina igjen og komme fort hjem. (Bare så det ikke misforstås; alle fødsler, enten det er med eller smertelindring, keisersnitt eller vaginalt; fødsel er fødsel og en bragd uten sidestykke!)
Hur var graviditeterna?
Disse to har vært helt forskjellige! 
Med Iben gikk jeg gravid fra februar til oktober, nå fra mai til februar (om det ikke skjer noe i natt). Årstidene og temperaturen har hatt mye å si for meg. Sommeren jeg gikk med Iben var fryktelig varm, jeg hadde masse vann i kroppen, bekkenet skranglet og jeg var utrolig trøtt. Det å bo i fjerde etasje uten heis og mulighet til å sove så mye jeg ville gjorde var ikke en helt heldig kombinasjon.
Denne gangen har jeg vært nødt til å ta vare på en treåring og levere/følge henne i barnehagen (uten bil). Jeg har vært mer aktiv, sluppet de verste bekkenplagene og ikke noe vann i kroppen eller fått høyt blodtrykk.
Gillade du att vara gravid?
Ja, det noe spesiell å få oppleve dette igjen og få være friskere. Å bruke tiden til å ruge, strikke og virkelig kose meg med å gjøre i stand har vært ekstra fint. Det å se Iben være opptatt av magen, snakke med den og kjenne bevegelse er veldig rørende som mor.
Kommentarer a la "jøss, er det to?" eller "nå kan det ikke være lenge igjen, så diger du er" når de vet når jeg har termin har jeg forsøkt å stenge ute denne gangen. Noen er ikke utstyrt med sosiale antenner og dummer seg ut der etter.
Visste du vilket kön det skulle bli?
På begge ultralydene sa jordmor det var mulig å se kjønnet, så vi ville vite.
Jeg hadde magefølelse på jente når jeg gikk med Iben. Denne gangen var det nøytralt med et lite snev av guttefølelse. Så jeg ble litt overrasket når jordmor sa det var jente på ultralyden! 
Apropå förlossningar. Hur har de varit?
Selve fødselen med Iben var veldig flott, men syntes den langvarige igansettelsen og barseloppholdet ødela mye i ettertid. Men jeg var til samtale på KK før jul og fikk snakket ut opplevelsen. Dette er noe jeg virkelig anbefaler om man sitter igjen med vonde tanker etter en fødsel/ammeopplevelse.
Denne gangen kommer jeg nok til å starte opp selv og det er jo et spenningsmoment hvordan det føles og om lillesøster snur seg.
Hur var första bebistiden?
Det var beintøft men samtidig utrolig. Å ikke få til ammingen var et stort nederlag og noe jeg følte gjorde meg mislykket. Iben var heller ingen trillebaby, så det ble korte turer og lite sosialt med andre mødre. Denne gangen føler jeg meg tøffere, fallhøyden er ikke så stor; det er ok å pumpe og gi på flaske om det ikke skulle fungere i starten og jeg har mindre pigger ute når det kommer til mine egne suksesskriterier.Hade du bestämt namnen sedan innan?
Iben ble bestemt noen uker før fødselen. Det hadde stått på blokka sammen med Ingrid og Vilde. Jeg hadde alltid likt navnet, noe som ikke en selvfølge å finne navn etter mange år i barnehage! Lillesøster sitt har vært klart lenge, det blir oppkalling og føler det klinger så fint med Iben og våre navn.
Ett råd till blivande mödrar? 
Det er en klisjé, men å nyte tiden er sant. Og da mener jeg nyte som i å senke skuldrene, gi litt blaffen og ikke kreve så mye av deg selv. Det er babyen og deg det handler om, alt annet er en bonus.  Og vær raus ovenfor mammaer som sliter!

4 kommentarer:

  1. Så koseleg! Gler meg til den dagen i framtida når det endeleg er vår tur.

    SvarSlett
  2. Så fin liste Ingvild! Kanskje jeg også låner den :) Du ser forresten kjempeflott ut, og gjør helt rett i å ignorere teite kommentarer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Ine! <3

      Ja, spent på hva dine tanker er om temaet! :D

      Slett