onsdag 27. mai 2015

Bergenseren

 Med en vestlending til far og en dialekthybrid til mor (en oppvekst fordelt på Vestre Toten og Setesdal forvirrer de fleste) skulle det bli spennende å høre hva slags dialekt Iben ville starte med. De voksne i barnehagen har også en variert dialektbruk. Når hun begynte å prate var det mest vestlandskdialekt med a-endelser og noe nynorsk (meir, sitta, kaka, baka). Men nå har plutselig Iben fått en klokkeklar bergenskdialekt! Spesielt når det er ting hun vil gjøre kommer det som gjerne kalles for "pen-bergensk";  jeg må leke i hagen, jeg må sitte på bussen og jeg må få vann. 
Og nå har hun begynt å svare okei til nesten alt;
- Kan du vaske hender? Okei, mamma!
- Vil du ha en skive? Okei!
- Kommer du hit? Okei!
Uansett mye bedre enn den perioden hun svarte nei til alt! Det blir spennende å høre hvordan dialekten hennes blir når vi flytter til Dale.

10 kommentarer:

  1. Hihi, det er så gøy med dialekt! Jeg har selv foreldre som ikke har samme dialekt som stedet jeg er oppvokst, og jeg merker at jeg ikke snakker helt ren dialekt. Det blir fort en liten blanding. Da jeg begynte i barnehagen snakket jeg samme dialekt som foreldrene mine, men etter en stund i barnehagen gikk jeg over til dialekten de fleste snakket i barnehagen. Man går gjerne gjennom et par faser før man finner den "riktige" dialekten, så det blir spennende å se hvor Iben havner dialektmessig! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hører det en en fin blanding når hun har lengre fortellinger :)

      Slett
  2. Hihi.. Så søt ho er :) Okei er eit velbrukt ord her i heimen og ! Er jo så koselig å høyre dei seier det! Så fornøgd med seg sjølv virker det som ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, ihvertfall når hun prøver å få ja til noe hun egentlig ikke får lov til å gjøre :)

      Slett