fredag 31. januar 2014

Den gode fredagsfølelsen.

 Fine fredagsblomster, urter til helgens middager, fredagsmanikyr som står i stil, dansing til denne låta og å prøve ut mønster og snitt på brudekjolen min med å redesigne klær jeg allerede har. Sistnevnte prosjekt ble veldig fint og jeg har en fin følelse på mønsteret videre. God fredag og god helg!

torsdag 30. januar 2014

Kaffi.


tirsdag 28. januar 2014

Mor Misantrop


Forresten kan man nå lese teksten min om de mindre joviale sidene ved å være mamma på trykk i Barn i byen! Den kan også leses på nett her.

søndag 26. januar 2014

Fryd!

Tenk å ha en diger leikeplass helt for seg selv!

Flerbruksvare.

Gulrot er uten tvil den mest brukte grønnsaken her i heimen, både i pastasaus, til fiskemat, kvasi-asiatisk og i brødbakst. Gulrotkake er en kjekk søndagskake og lett å lage.
Denne oppskriften kan dobles til rund springform.
2 egg, 1 1/2 dl sukker, 3 dl hvetemel, 2 ts kanel, 1 ts natron, 2 ts vaniljesukker, 1/2 dl olje med nøytral smak (solsikke, raps o.l), en liten klype salt og 2 dl revet gulrot
*
Pisk egg og sukker til eggedosis. Ha i alt olje og alt det tørre utenom mel, pisk godt. Ha i melet i tre omganger, vend inn gulrot med en slikkepott. Hell over i en bakepapirkledd brødform. Stek på 190 grader i ca 45 minutter. 
Glasur: 1 ss godt smør som er smelta og avkjølt, 1 ts vaniljesukker, saft fra 1/2 lime, 100 gram kremost og 200 gram melis. 
God søndag!

lørdag 25. januar 2014

Tøysko.

En av fordelene med å bo i Bergen er at man kan starte joggeskosesongen lenge før andre steder. Bakdelen er naturligvis våte vintere og ustabile værmeldinger. Men når sola endelig begynner å skinne og plussgradene kommer kan man hoppe i converse og traske på tørr asfalt. Da er Bergen på sitt fineste! Mine smørblomstgule Converse har hatt seg noen turer allerede i år og jeg gleder meg til våren!
Regnjakke i bomull fra Toast, Converse i tweed, golfjakke fra Anthropologie, skjørt fra Noa Noa, "Daisy" fra Marc Jacobs, neglelakk fra Chanel i fargen Beige og veskenett fra La Garconne.

Lørdagssysler.

 sy en gave til en liten gutt som ble født på søndag
 vaske huset og kaste visne blomster
 lese Mariell sine observasjoner fra frisørstolen i BT Magasinet
 brødskiver smaker alltid best i vogna på tur
 nye tulipaner på kjøkkenbordet
drikke espresso i gamle kopper mens man forelsker seg i den nye plata til Ane Brun
Ha en fin lørdag!

torsdag 23. januar 2014

Torsdagslista.

kva var din tidligaste ambisjon?
Selvstendighet, jeg flyttet alene til Bergen når jeg var 17 år, uten å kjenne noen.
universitet eller rett i arbeid?
Rett i arbeid, jeg har endelig begynt å finne ut av hva jeg vil bli når jeg blir stor. De tingene jeg ville studere som 20 åring måtte man ut av Bergen eller landet for å få til. Det passet ikke med livet mitt da, men nå er mulighetene tilstede.
kven var eller framleis er mentoren din?
Jeg føler jeg ikke har en mentor, men jeg har kloke kvinner som mamma, svigermor og bestemor som jeg vet jeg alltid kan spørre om råd, få forståelse fra og ikke minst skryt!

kor sterk er du?
Ganske, både i kropp og topp. Man får muskler av å kjøre barnevogn.
ambisjon eller talent: kva er viktigast for suksess?
Begge deler, det hjelper lite med det ene om man ikke har det andre.
tenkjer du på co2-forbruket ditt?
Absolutt, vi er bevist på å bruke kollektivtransport og tog. Jeg unngår å fly, så der har jeg gullende ren samvittighet.
har du meir enn ein heim?
Nei, jeg har per definisjon ikke et barndomshjem siden jeg flyttet rundt som barn og mamma har flyttet i ettertid. Vi har aldri hatt ei hytte i familien men jeg føler huset i Balestrand er et feriehus jeg er blitt veldig glad i.

kor politisk engasjert er du?
Jeg har ingen klar partitilhørighet, men er kronisk engasjert i saker som betyr mye for meg som likestilling, barn og byliv.
har du nokon sinne teke ein IQ-test?
Ja og kom ganske greit gjennom. Men jeg synes EQ er mye viktigere å score høyt på.
kva vil du eiga som du ikkje eig per dags dato?
Et større og bedre kamera, en Mac, ei skikkelig fin skinnveske og denne kjolen.

kva er din største ekstravaganse?
Neglelakker fra Chanel, avkutta blomster til helga, kaffe, surdeigsbrød fra Teaterbakeriet, økologiske matvarer og øredobber fra Virgo.
kvar er du lykkeligast?

Liggende på gulvet å fjase med Iben på ettermiddagen etter barnehage og jobb, høre den trillende latteren hennes, kjenne de små hendene som hiver seg om halsen min og gir de beste klemmene.
kva ambisjonar har du?
Å være en god mamma og (etterhvert) kone, gjøre noe som gjør meg lykkelig, kunne leve av kreativiteten, være et godt medmenneske og blir god på strikking.
kva driv deg framover?
Skaperglede, enten det er innen  foto, tekst eller tekstil. Det å kunne tenke ut en idé gjennomføre og skape et resultat man kan være stolt av.

kva er det største du har gjort i livet så langt?
Å bli mamma og satse på at kjærligheten kan dukke opp når en minst venter det.
kva har vore din største skuffelse?

Ikke direkte skuffelse, men jeg skulle ønske at jeg hadde funnet ut av hva jeg ville bli på et tidligere tidspunkt, men på en annen side ville jeg kanskje ikke levd det livet jeg lever nå.
om du mista alt i morgon, kva ville du gjort?
Åpnet en butikk med både vintageklær og egen produksjon med cafêdel hvor unger kan få tegneark og fargestifter, kaffen er skikkelig god og servicen den beste i byen.
trur du på eit liv etter dette?
Nja. Jeg tror heller man må gjøre det beste ut av denne omgangen og ikke dvele. Man får kanskje bare denne ene sjansen.

tirsdag 21. januar 2014

Mamma på lading.

Selv om permisjonslivet er over for lengst har jeg beholdt en fast vane; feire fredagen med D2, kaffe, friske blomster og noe godt til kaffen. Fredag er byttet ut med lørdag, men effekten er den samme. Noen rolige minutter helt for meg selv med inspirerende bilder og tekster mens Askil og Iben tar en formiddagsblund eller en tur på butikken. Det skal ikke så mye til for å puste ut og kjenne seg motivert igjen. Hvordan lader du best?

søndag 19. januar 2014

Pen profil

Så stor og liten på samme tid (og med putemerker på kjaken etter en god formiddagsblund)

lørdag 18. januar 2014

Say yes to the dress.

Jeg må innrømme tanker om kjolen kom veldig fort når vi bestemte oss for at vi ville gifte oss. Selv om jeg ikke vil innrømme det finnes det nok en liten bridzilla i meg som er opptatt av de små detaljene. Men på en god måte naturligvis. Jeg har ikke sett for meg en tradisjonell kjole med masse bling og stiv blonde. Det er naturligvis en jungel der ute av forskjellige snitt, lengder, stoffer og ikke minst prisklasser. Jeg så en del på "Say yes to the dress" når jeg var hjemme i permisjon, det er jo helt ville priser og til tider smakløse kjoler men man får et innblikk hva som finnes. Disse kjolene inspirerer veldig! I går oppdaget jeg at den norske designeren Cecilie Melli har en brudekjole som heter Ingvild, det er jo nesten for godt til å være sant!
Alle bildene er hentet fra Pinterest

fredag 17. januar 2014

Gledelig fredag!

torsdag 16. januar 2014

Barselbingo.

Iben 1 1/2 dag gammel
I dag hadde jeg en kronikk på trykk i Bergens Tidende. Frøy Gudbrandsen skrev klokt om resultatet fra brukerundersøkelsen om hvordan nybakte mødre opplever barselomsorgen på Kvinneklinikken. 
Jeg skrev om min opplevelse:
Resultatet av spørreundersøkelsen om kvinners opplevelse av barseloppholdet på Kvinneklinikken kom ikke som noen overraskelse. Jeg var en av de som ikke orket mer og dro tidlig hjem.
Mitt første barn ble født på KK høsten 2012. Jeg hadde som de fleste vordende mødre lest meg opp på muligheter for smertelindring under fødsel, om amming og fødebagen var pakket etter råd fra kyndige fødekvinner. Jeg var klar.
Fødselen var en stor opplevelse og jeg var full glede når vi forlot fødeavdelingen og skulle over på barsel. Da kom nedturen. Min samboer ble sendt hjem klokken 4 om natten og jeg ble trillet inn på tremannsrom til en fremmed kvinne og hennes lille barn som ble matet av barnepleierne hver tredje time. Sengen min stod klint inn til stellebenken slik at jeg ble vekket hver gang noen byttet bleie og et skjermbrett i tekstil var eneste form for privatliv.
Dessverre har ikke KK mulighet for familierom for alle som ønsker dette, at et av landets største sykehus heller ikke kan tilby «barselhotell» er trist. Mange fedre blir sendt hjem noen timer etter fødselen og mister den unike opplevelsen det er å være med barnet sitt det første døgnet. Besteforeldre og søsken som kommer på dagtid må møte sitt nye familiemedlem ute ved Narvesenkiosken mellom bladhyller og stativer med bamser mens folk haster inn og ut av hovedinngangen.
Haukeland sykehus skal være et «mor-barn-vennlig»-initiativ, det var ikke følelsen jeg satt igjen med. Jeg opplevde å bli avvist i sårbare situasjoner, de gangene jeg bad om hjelp til amming kom det en pleier inn, slå på lyset, flyttet litt på min datter, slukket og gikk. Det føltes kaldt og upersonlig, jeg kvidde meg for å be om mer hjelp og fikk til ammingen med sære stillinger og grep. Trodde jeg.
Tilbake på KK for vektkontroll noen dager etter hjemreise viste det seg min datter ikke spiste godt nok og hadde mistet mye fødselsvekt. Jeg knakk sammen og følte meg som et monster som var i ferd med å sulte barnet mitt. Jordmoren på kontrollen oppdaget med en gang at min datter ikke fikk nok sugetak. Kunne dette vært oppdaget før hjemreise om oppfølgingen var bedre?
Mange opplever gode barseldager på KK. Det er flott og naturligvis slik det skal være. Men andres tilbakemeldinger vitner om at man er prisgitt sin opplevelse av barseloppholdet etter hvem som er på jobb. Følelsen av å bli støttet og ivaretatt kan ikke være avhengig av hvem man møter på vakt. Flere opplever å bli oversett, korte svar om de i det hele tatt får svar, mange sitter igjen med følelsen av å være til bry fordi noen andre kan ha mer behov for hjelp.
Alle som har jobbet med mennesker vet at det er lov å ha dårlige dager. Men barselkvinner er på et svært sårbart stadium i livet. Mange er førstegangsfødende, utslitte og hormonelle. Dette krever omsorg og forståelse fra de ansatte.
Når stadig flere kommer hjem fra KK med negative opplevelser fra barsel bør det tas på alvor hos ledelsen ved KK, ikke bare de tragiske og dramatiske historiene fra fødeavdelingen.
Uansett hvor naturlig amming og stell av barnet kommer har man som nybakt mor behov for bekreftelse og oppmuntring. Mye av selvfølelsen som fersk forelder henger sammen med følelsen av mestring og trygghet i egne avgjørelser om barnet. Det kan gi grobunn for fødselsdepresjon når man ikke får det til.
Barseltiden må da brukes til å få disse kunnskapene på plass før man reiser hjem for å begynne sitt nye liv som familie.  Det er et sjokk å komme hjem med en nyfødt selv om man har hatt 9 måneder på å bli klar.
Kvinneklinikken som bygg er umoderne og utdatert men familiene er av vår tid og det bør tilrettelegges der etter.

onsdag 15. januar 2014

Fint nett no.

 - å bli bedt om å være vikar i den kjekke førsteklassen jeg har vært i siden desember i to uker til
- endelig få malt kjøkkenbordet etter å ha ha irritert seg over slitasjemerkene siden i sommer
- få lyst på slike fine stoler som de har på Litteraturhuset 
-  å ta med Iben på årets første babysvømming og se den store gleden hun får av å være i vannet og hoppe (!!) fra kanten
- at vi har bestemt oss for at vi gifter Human-etisk i stedet for i kirka. Vi har et flott lokale, fått bekreftet dato hos HEF og fine planer for vielsen
- å bestemme seg for å ta fri på fredag for å ha hjemmekontor med kaffekoppen og symaskinen
- å skrive to tekster på samme dag om to temaer som betyr mye for meg og få veldig kjekke tilbakemeldinger fra redaktørene (den ene kommer på trykk i Bergens Tidene i morgen og den andre i Barn i byen i slutten av januar

søndag 12. januar 2014

Når livet gir deg sitroner.

Hurra for helg og noe god til søndagskaffen! Det er ikke ofte jeg gleder meg så til helgen er over, men etter denne uka virker mandag morgen utrolig fristene med blanke ark og overskudd. Det viste seg at Iben hadde falsk krupp og fredag kveld endte vi på Barneklinikken. Hun fikk behandling og sov sin beste natt på flere dager. Vi kom fort til (godt når man bor så nærme sykehuset) og møtte veldig flinke folk. Iben var naturlig nok rasende på alt styret med stetoskop, fremmede folk og medisiner, men sovna godt i vogna etterpå. 
Til kaffekosen i dag bakte jeg sitronmuffins, enkelt og friskt. Denne røren er nok til ca 16-20 muffins, jeg fyller opp  med 2/3 røre og bruker doble former (evnt. former i muffinsbrett).
*
3 egg, 2 1/2 sukker, 2 ts vaniljesukker, 100 gram godt smør, 1 dl lettmelk, 2 ts bakepulver, 3 1/2 dl hvetemel, saft og skall fra en godt vasket sitron.
*
Sett ovnen på 180 grader. Pisk egg og sukker til eggedosis og ha i vaniljesukker og bakepulver. Smelt smør og rør inn melken. Ha i mel og smørmelken halvt om halvt mens du rører. Ha så i sitronskall og saft til slutt. Hell i formene og stek i ca 20 minutter. Avkjøles på rist.
God søndag!

lørdag 11. januar 2014

Mamma og blogging.

Rett før helgen stod det flere artikler på nett om mammabloggere og eksponering av barn på blogg og andre sosiale medier.
Jeg føler meg naturligvis noe truffet siden jeg legger ut bilder av Iben og hennes hverdag uten at hun er stor nok til å velge det selv. 
Men jeg føler meg ikke som en mammablogger.
Når jeg startet å skrive denne bloggen i 2007 var tanken å bruke den som et album for mine bilder og tekster. Det handler om ting jeg er glad i og blir glad av, god mat, fine kjoler, fine øyeblikk og tanker i en hverdag.
 Når jeg ble gravid føltes det helt rett å dele det, både på godt og vondt. Det føltes også så rett å dele etter Iben ble født. Jeg følte bloggen forsatte i samme spor selv om det naturligvis ble mer babyprat (noen skrev til og med de ble babysjuke av det)
 Jeg føler ikke at jeg utleverer henne på en måte som blir belastende for henne om noen år, hverken med tekst eller bilder. Det vil aldri komme bilder her av henne naken på stellebordet, detaljerte skildringer av dagens bleie, dagens outfit (jeg hadde noen ironiske poster når hun var bitteliten) eller situasjoner som ville vært flaue å lese senere.
Det som kommer på denne bloggen er bilder av vår hverdag med et barn, tings som gleder oss og i noen innlegg vises ikke ansiktet hennes heller.
Om jeg henger ut noen er det i så fall meg selv. Jeg skriver om mammarollen slik jeg lever med den, noen dager aggressivt  bak barnevogna, min egen følelse av utilstrekkelighet i barselgruppa men også de kjempefine dagene som familie i en storby. Det er ikke lett å finne vei i jungelen som ny mamma og jeg håper mine opplevelser kan være til hjelp og oppmuntring for noen som trenger det. Da blir det nødvendig å fortelle ærlig om de seks tennene som kommer på ei uke, nettene uten søvn og de dagene man er så frustrert at man vil rive av seg håret. Om jeg fortsatt skriver denne bloggen dagen Iben finner ut at hun ikke vil være en del av den er et det naturligvis ikke noe problem.

Hva tenker dere?

fredag 10. januar 2014

Nødvendig med helg.

Endelig fredag! Det har vært ei lang uke med en snørrete og lei Iben, slitne foreldre som har byttet på å være hjemme med henne og gå på jobb med ca 5 timers sammenhengene søvn i kroppen. Huset trenger en vask, skittentøyskurven flommer over og jeg trenger tid med symaskinen. Jeg er veldig glad for at Iben begynner å bli bedre slik at det ligger an til en kjekk helg for alle tre. God helg!

onsdag 8. januar 2014

Høstlig januar.

Skulle nesten tro det stod oktober og ikke januar på kalenderen. Det er ihvertfall ikke mye som minner om årets første måned ute i nabolaget. I dag trilla Iben og jeg retning opp-opp-opp. Med en ganske fin utsikt over Kronstad når vi nådde toppen. Slike trilleturer midt på dagen er ikke vanlig lenger utenom i helgene. I dag var det deilig å komme seg ut,  Iben har slitt med feber og forkjølelse hele uken og vært hjemme fra barnehagen. I dag var formen bedre og vi koste oss på tur. Til helga kommer visst vinteren tilbake, det er jo tross alt januar!

søndag 5. januar 2014

Året rundt i Vrimleby.

 Iben fikk denne bildeboka av meg til jul og den har vært en stor suksess hos mottakeren. Siden nynorsk er like vanlig både å snakke og skrive her i huset er det viktig at Iben har fine bøker i den målformen også. Boka følger Vrimleby gjennom fire årstider. Det er mye som skjer i byen, det bygges og folka haster avsted for å rekke pianotimer eller toget. Illustrasjonene er utrolig detaljerte og man oppdager noe nytt hver gang. Ei veldig kjekk bok som kan varmt anbefales til en liten lesehest!