lørdag 11. januar 2014

Mamma og blogging.

Rett før helgen stod det flere artikler på nett om mammabloggere og eksponering av barn på blogg og andre sosiale medier.
Jeg føler meg naturligvis noe truffet siden jeg legger ut bilder av Iben og hennes hverdag uten at hun er stor nok til å velge det selv. 
Men jeg føler meg ikke som en mammablogger.
Når jeg startet å skrive denne bloggen i 2007 var tanken å bruke den som et album for mine bilder og tekster. Det handler om ting jeg er glad i og blir glad av, god mat, fine kjoler, fine øyeblikk og tanker i en hverdag.
 Når jeg ble gravid føltes det helt rett å dele det, både på godt og vondt. Det føltes også så rett å dele etter Iben ble født. Jeg følte bloggen forsatte i samme spor selv om det naturligvis ble mer babyprat (noen skrev til og med de ble babysjuke av det)
 Jeg føler ikke at jeg utleverer henne på en måte som blir belastende for henne om noen år, hverken med tekst eller bilder. Det vil aldri komme bilder her av henne naken på stellebordet, detaljerte skildringer av dagens bleie, dagens outfit (jeg hadde noen ironiske poster når hun var bitteliten) eller situasjoner som ville vært flaue å lese senere.
Det som kommer på denne bloggen er bilder av vår hverdag med et barn, tings som gleder oss og i noen innlegg vises ikke ansiktet hennes heller.
Om jeg henger ut noen er det i så fall meg selv. Jeg skriver om mammarollen slik jeg lever med den, noen dager aggressivt  bak barnevogna, min egen følelse av utilstrekkelighet i barselgruppa men også de kjempefine dagene som familie i en storby. Det er ikke lett å finne vei i jungelen som ny mamma og jeg håper mine opplevelser kan være til hjelp og oppmuntring for noen som trenger det. Da blir det nødvendig å fortelle ærlig om de seks tennene som kommer på ei uke, nettene uten søvn og de dagene man er så frustrert at man vil rive av seg håret. Om jeg fortsatt skriver denne bloggen dagen Iben finner ut at hun ikke vil være en del av den er et det naturligvis ikke noe problem.

Hva tenker dere?

5 kommentarer:

  1. Jeg tenker først og fremst at jeg elsker alle innleggene dine, og at de om/med Iben handler mer om deg enn om henne. At du skriver om deg selv og dine tanker, men at Iben selvfølgelig er en kjempestor del av dette. Det er en ting jeg tenker litt på i forbindelse med egen blogg også; at den handler om meg, men at familien er en såpass integrert del av meg at det ikke går an å skille dersom en skal skrive en dagbokblogg.

    Selv har jeg valgt å ikke legge ut ansiktsbilder av barna våre på nett, verken åpent på bloggen eller lukket på facebook osv. Dette var en ting mannen min var veldig klar på fra første øyeblikk, og selv om vi er enige, så er det nok han som har de sterkeste følelsene rundt dette. For oss har det handlet mest om hvor bildene kan havne, og hva de kan brukes til, enn akkurat det med at barnet i ettertid kan føle seg utlevert på nett. Men jeg kan jo selvfølgelig også se at det kan være kjipt for en tenåring å finne ut at mammaen blogget om dagens babyrumpe for 10-15 år siden, og at dette blir dagens lættis (ungdomsuttrykk her i Bærum) blant vennegjengen...

    SvarSlett
  2. Jeg synes bloggen din er så fin og at den vil være en flott gave til Iben når hun blir større/voksen. Tenk å heldig hun vil være som kan se tankene dine rundt det å være mor og stifte familie. Det blir en slags minnebok. Tanken har streifet meg at du legger ut bilder av henne (veldig fine bilder) som gjør henne lett gjenkjennelig, men samtidig så gjør det kanskje ingenting? Om jeg møtte dere på gata så tror jeg nesten jeg måtte sagt hei :)

    Våre barn vokser opp i en helt annen digital hverdag en det vi gjorde og bilder på nett blir en del av deres liv på en annen måte en for oss. Hver familie må få lov å vurdere sitt digitale fottrykk uten at andre skal ha så veldig mange meninger, det er i alle fall min mening :)

    Blir glad når jeg får melding om at du har kommet med nytt innlegg. Har en datter noen måneder yngre enn Iben og kan identifisere meg litt med det du skriver. Jeg synes du klarer å være privat uten å være for personlig + bildene dine er så fine. Jeg får lyst til å gå på loppemarked osv når jeg leser bloggen din. Tok turen til Tveitevannet (ved Sletten senter) etter at du hadde skrevet om det, selv om vi nå har flyttet til Åsane.

    Håper du fortsetter å blogge lenge, gjør i alle fall min hverdag gladere :)

    SvarSlett
  3. Interessant innlegg. Kjenner jeg er ambivalent på hvor grensen egentlig går for min egen del. Jeg legger jo ut bilder av Sara, men begrenser meg. Tror jeg må skrive et eget innlegg på bloggen om dette. Veldig interessant og aktuelt tema!

    SvarSlett
  4. Takk for fine og reflekterte svar!
    Jeg tror kjernen er at man må selv bestemme hvor grensen går og la andre få gjøre det de selv føler er rett :)

    SvarSlett
  5. Eg synest du skriv fint om det å visa fram babyen på bloggen. Eg posta fleire bilete av poden då han var baby. Kanskje eg hadde eit større utleveringsbehov då - eg var jo så stolt over å ha blitt mamma:-D

    Snuppa di hadde eit fint lite kamera, men eg kan altså tilrå dette òg: http://www.fotovideo.no/foto/Speill%C3%B8st/Olympus/Olympus-OM-D-E-M5-Kamerahus-16-Mp--m--s%C3%B8ker--HD-video--ISO-25-600-129246-p0000151370.

    Eg kjøpte kitet med 14-42-objektiv, og så kjøpte eg eitt til på 45 mm.

    På dei aller fleste bileta eg har lagt ut på bloggen, har eg brukt objektivet med 45 mm. Lukke til!

    Og PS: Du har ein veldig fin blogg! Eg har berre gløymt å leggja deg til på leselista mi, skal fiksa det nuh;-)

    SvarSlett