tirsdag 30. juli 2013

Form og farge.

 Iben og jeg hadde en liten bytur i pøsregnet i dag, men kom tilbake med mye flott syskrinet. Iben har endelig funnet ut at før klokken 20.00 er et mer passende tidspunkt for en liten jente å legge seg for natta. Det kan også ha noe med at tre tenner melder sin ankomst samtidig, som gjør henne veldig sliten på dagtid. Men bonus for alle, mer søvn på Iben, far kan lese og mor kan sy. Så lenge det varer. Det var utrolig deilig å sette seg ned med symaskinen i dag og fullføre første prosjekt; en liten ullkyse med fôr til Iben. Mønsteret var nytt for meg, basert på en klassisk hjelmlue med mine egne tilpassinger. Ganske fornøyd! Iben var ikke helt med på å posere, men skal få lurt den på henne en av de kalde dagene snart.

søndag 28. juli 2013

Bjørnen sover.

fredag 26. juli 2013

Helg!

1. Nydelig solskinn i kjøkkenvinduet.
2. Fint besøk som kommer rett fra Roma og hit.
3. Treffe min kjære H og hennes kjære før de reiser videre på nye eventyr.
4. Den nydelige Noa Noa-kjolen jeg fant til 70% avslag.
5. Flotte funn på kveldsåpen (!) Fretex i går.
God helg!

torsdag 25. juli 2013

Pus!

Det er alltid kjekt med post og Iben fikk eget kort fra ferierende besteforeldre og tante i dag.
Tusen takk og god tur hjem, vi gleder oss til å se dere i morgen!

Da Iben kom til verden.

Det er helt absurd å tenke på at Iben er ni måneder i dag. At hun har vært like lenge utenfor  magen som hun var inni. Det hele virker som et annet liv siden, og det er jo hele hennes liv det det er snakk om. For ni måneder siden satt vi der med en liten jente, hun hadde store blå øyne som så forbauset rundt seg, huden var silkemyk og hun var lett som en fjær. Og det er sant som alle mødre fortalte meg i forkant av fødselen; ja, det er vondt, men øyeblikket du holder barnet kunne du ha gjort det igjen fem ganger uten å blunke. Det tok litt tid å få Iben til verden.
Jordmoren min fryktet at det var en svangerskapsforgiftning på gang, men den dukket aldri opp, heldigvis. Men på den andre siden ble det noen krevende siste uker som gravid.
Det var ukentlige turer på Kvinneklinikken for blodtrykkmåling, urinprøver og sparketester. Og venting, gjerne 4 timer på en vondt stol, plassert i en travel gang. Lite gunstig når man skal ta det så rolig som mulig.
Flere ganger ble jeg midlertidig innlagt eller sendt hjem med beskjed om å komme tilbake morgenen etter for å bli igangsatt. Bare for å få beskjed om at de ville vente dagen etterpå.
Det var en lei og lite motivert Ingvild som møtte til kontroll mandag morgen seks dager før termin. Jeg leverte som vanlig urinprøven i skranken, fikk skryt for orden i papirer og klistrelapper ( når man har vært innom noen ganger har man en fin samling personalia) og satte meg tilrette for en halvtime med EKG på magen. Jordmoren og jeg spøkte at jeg kunne jo egentlig gjøre det selv nå, jeg var jo rutinert. En fin urinprøve, et avslappet blodtrykk og en bølgene sparketest senere var det klart for legeundersøkelsen. Forhåpningene var som vanlig; alt ok, kontroll om noen dager og så ser vi hva som skjer. Til min store glede synes denne legen at det var nok nå, jeg skulle tross alt ha overskudd til å takle en fødsel. Så jeg skulle bli igangsatt den morgenen. Jeg var lettet, lykkelig og utbrøt til og med "yes!". Jordmoren og jeg gjorde imaginære high fives og jeg ble innskrevet.
Og så begynte ventingen. Ingenting skjedde den dagen. Ikke dagen etter heller. Jeg fikk en ny runde tabletter og venting fortsatte. Å bo på firemannsrom med tre andre like gravide og utålmodige kvinner med kun skjermbrett i tekstil som privatliv tærte på kreftene. Det ble heller ikke bedre av at jeg for første gang i mitt liv hadde begynt å snorke som en skurtresker. Jeg ble vekket midt på natten av en jordmor med beskjed om at snorkingen forstyrret de andre og at jeg skulle flyttes over på et enerom. Først holdt jeg på å dø av flauhet, men når jeg fikk se rommet tenkte jeg at dette var min belønning. Det var nyopppusset, hadde eget bad med badekar og fin utsikt over byen. 
Det hadde blitt onsdag morgen og fortsatt ingen tegn til baby. Jeg fikk en ny runde med tabletter og bestemte meg for at i dag skulle det skje noe. Med musikk i ørene og en stor iver etter å komme i gang begynte jeg å gå. Jeg gikk opp og ned korridorene. Jeg gikk også fortere enn håndverkerne som jobbet i bygget. Endelig begynte det å skje noe.
Jeg satt å forsøkte å få i meg lunsj når de første riene begynte å røske i magen. Mamma ble oppringt for moralsk støtte, men jeg klarte ikke å prate så mye. Og fiskelunsjen holdt på å havne i nakken på stakkaren foran meg.
Det som lindret mest var å henge over en høy benk innpå rommet mitt og vugge fra side til side mens jeg lot pusten gå dypt inn og ut.
Så gikk endelig vannet (mens jeg hørte på Kanye West "All of the lights", jeg får fortsatt tårer om jeg hører sangen). Klokken var 17 og jeg ble satt rett i en lenestol for sparketest og det var grusomt smertefullt. Kroppen stod i bue under riene og halvtimen føltes som en evighet.
Men Askil var kommet til KK og var en god støttespiller. 
Rundt klokka 19 ble vi flyttet ned på Fødeavdelingen. Det var allerede bestemt at jeg skulle ha epidural, noe som jeg ikke kranglet på. Men jeg fikk følelsen av å besvime og Ibens hjertelyd sank fort. Plutselig var rommet fullt av folk og jeg ble plassert på knærne. Alt falt til ro igjen og jeg klarte å hvile litt mellom riene. Askil hadde kjøpt seg en nøttepose og satt i en stol å spiste. Han satte i halsen og begynte å hoste. Jeg var så inn i meg selv og pusting så hans hosting gjorde at jeg kom i utakt med riene. Han tok hintet av mine oppgitte stønn og forsvant ut på gangen.
Ellers gikk det sakte framover og jeg fikk drypp for å øke tempoet. Jeg mistet følelsen av tid og plutselig var det nesten midtnatt og Iben hadde endelig fått opp farten. Men hjertelyden hadde falt igjen. Vi var naturligvis svært slitne begge to etter å ha vært innlagt siden mandag morgen og ikke fått noe særlig ro og hvile før det braket løs. Mine to flotte leger (sånn er det når man føder i vaktskiftet) besluttet at de ville spare tid og at babyen skulle forløses med tang. 
Pressriene banket på og jeg kjente hodet komme. Legene gjorde det de skulle og Iben kom på den siste trøkken med et urkvinnebrøl. Plutselig var hun der! Jeg fikk henne på magen med en gang, men legene ville ta en ekstra titt på henne siden hjertelyden hadde falt flere ganger. Det føltes som en evighet mens hun lå borte på benken. Men Askil fikk fort tommel opp fra barnelegen og hun begynte å gråte.
Hun ble vasket og målt, herlige 3370 gram og 49 cm og klokka var 00.29.

Alt gikk bra etterpå, knapt to "pyntesting" og jeg holdt på å le meg ihjel når jordmor tilbød meg rullestol inn på badet. Men med mine gelebein bein var nok det lurt. Vi fikk servert brødskiver, iskald melk i glass og flagg på brettet mens vi ringte rundt for å fortelle at hun endelig var her.
Klokka tre på natten var det klart for å komme oss inn på barselavdelingen. Til min store skuffelse var det ikke meningen at Askil skulle bli. I stedet ble jeg og Iben trillet inn på et rom med en fremmed kvinne som lå der med en pipende baby som ble matet av barnepleiere hver tredje time. At vår første natt som familie skulle bli slik var vondt og det falt noen tårer bak skjermbrettet. Natten (eller det som var igjen av den) ble likevel magisk, Iben sov tett inntil meg i sengen og jeg sov fantastisk godt. Bestemor og bestefar kom på besøk dagen etter og vi reiste hjem fredag ettermiddag. Gratulerer, lille gode jenta vår!
Iben og mor, bare noen minutter gammel.

tirsdag 23. juli 2013

Lille speil.

 Iben hatt taklet dørstokken fra stua og ut i gangen og kan plutselig stikke av på en liten utflukt. Men hun stopper helst foran speilet og støtter seg til ullkurven (inneholder alt fra labber til svømmetøy). Det er visst en ganske kjekk jente i det speilet, ihvertfall etter lydene og mimikken å dømme. I dag flyttet jeg kurven slik at hun kunne få komme tett på.

Kjekt skue, synes Iben.

mandag 22. juli 2013

Å slippe seg løs.

 
Og like fornøyd når man faller rett på rompa sekundet etterpå.

søndag 21. juli 2013

Bursdagsbesøk.

 I dag har vi vært så heldige å bli invitert på bursdagsbesøk ute i hagen! Vår lille nabo blir ett år og det var en kjekk formiddag med boller, kake, kaffe, leker, baller og flere fine unger som lekte sammen i sola. Det var også fint å kunne snakke med andre mammaer og pappaer om alt fra barneutstyr, ferieplaner og gamle skrøner. Tusen takk for oss!
 Iben var kledd for anledningen (og været) i en kjekk buksedress, fine sandaler hun fikk av mormor og under hadde hun trusetrøye fra Aasentunet. Og naturligvis solhatt og et tjukt lag med faktor 50+.

fredag 19. juli 2013

Kom kyra!

På Hadeland Glassverk fikk Iben oppleve andre dyr enn katt og hund for første gang. Det var sauer, geiter, hest, esel og høner. Spesielt en liten brun kalv fikk hennes store oppmerksomhet.
Det herlig å se hvor gøy Iben synes det var med dyrene, hun strakk hånden ut og klappet dem forsiktig på nesen, hun ropte av fryd og ville ikke bort fra gjerdet. 
Kalven synes også Iben var en rar skapning og måtte ta en liten sniff på joggeskoene hennes. Noe som Iben synes var helt i orden og smilte tilbake.
Blir det første skikkelige ordet mø?

Oldemor og Iben.

 I dag kom vi hjem etter fine dager på Hønefoss. Iben har kost seg med oldemor og oldefar. Hver dag har Iben og besta sittet å sett i denne sangboken, Iben har pekt og fortalt, selv om det bare er tekst og noter. 
To fine damer.

tirsdag 16. juli 2013

Østlandsfrøken.



I dag drar Iben og jeg på en liten jentetur til oldemor og oldefar på Hønefoss! Dette er den første turen vår helt alene og jeg er naturlig nok spent. Men vi krysser fingrene for at Iben viser seg fra sin vanlige samarbeidsvillige side. Askil har fått streng beskjed om å nyte hver natt uten oppvåkning for første gang på over 8 måneder (og stille duggfrisk og særs motivert for Ikeatur på lørdag). Men først skal vi nyte dagene østpå og en hel dag med bare Iben, meg og mormor.
Super stas!

søndag 14. juli 2013

Sommerlige smaker.

Disse smakene på glass fikk være med hjem fra Ciderhuset. Deilig pålegg til nybakte scones, urtete til kalde kvelder (det er ikke sommervær i Bergen) og frukteddik som basis til gode salatdressinger. 

lørdag 13. juli 2013

Heimatte.


Vår første ferietur som familie var en herlig opplevelse som frister til gjentagelse neste år. Iben har vært en glede å reise med og det har vært stas å få så mye kvalitetstid med tante, bestemor, bestefar og grandonkel. Vi fikk til og med lurt inn en kjærestemiddag med treretters og vin mens Iben hadde en fin kveld med sine "barnevakter", luksus for sjelen (neste år skal vi øke fra middag til hotellovernattning). 
Men som med alle reiser, det er veldig kjekt å komme hjem til eget hus.Om noen uker skal vi på vår neste tur,da blir det Göteborg!  
Obligatorisk familiefoto med fjelltopper i bakgrunnen.

fredag 12. juli 2013

Keiserstolen.


I fjor hadde vi en overnatting på Kviknes hotell mens Iben lå i magen. I år var vi innom en tur for å fotografere henne i en meget spesiell stol. Den står i en sal på hotellet heter Høyviksalen og er Ibens tipppoldefars verk. Keiser Wilhelm II var en fast besøknede i Balestrand om sommeren og satt i denne stolen 25. juli 1914 når han fikk vite at første verdenskrig var et faktum. Hele historien står skrevet under setet.
Iben synes utskjæringene var fine å ta på, selv om stolen ikke var så stas i å sitte i. Det blir sikkert spennende å høre historien om tippoldefar når hun blir større.

torsdag 11. juli 2013

Balestrandsommer.