søndag 30. juni 2013

Heilt i nitti!

  
Vi hadde en nydelig feiring av oldemomma i helga. Staselige Dale forsamlingshus var pyntet med langbord, levende lys og mange flotte blomsterbuketter til jubilanten.
Det var bobler, sanger, rørende taler, herlig mat, kaffe, mektig kakebord, og en ganske fornøyd nittiåring. En herlig dag å være samlet på.
  Iben tar som vanlig selskapslivet med knusende ro. Hun smiler og sjarmerer og tar seg en halvtime i vogna når det trengs. Og hun hadde skikkelige sandaler på for første gang. 
De måtte naturligvis spankuleres med, bestefar stilte som "støtte".
De fleste jenter kaster jo de nye skoene i løpet av festen.
Iben og.

fredag 28. juni 2013

Gledelig fredag!

I dag pakker vi sekken og setter oss på toget til Dale. Vi skal feire oldemommas 90 års dag med glitter og stas, som seg hør og bør for slike flotte damer. Vi gleder oss også stort til å få tante S hjem etter å ha vært i Santiago et halvt år (og til å se alle andre vi ikke har sett på en stund, naturligvis). Det skal bli godt å få stueforandring noen dager. Iben har bestemt seg for at dagen gjerne kan starte klokken 4, med så lite søvn som mulig først for å gjøre det hele ekstra artig. Da er det god å kunne la Iben kose seg med bestemor, bestefar og andre fine folk slik at mor og far kan puste ut litt. Bonus for alle vil nå jeg si.
Og så skjer det store forandringer til høsten. Jeg har bestemt meg for å slutte i jobben etter 6 år. Det er ikke noe dramatisk valg, det bare føltes rett. Det nærmer seg slutten av permisjonen og det var nå jeg hadde muligheten til å gjøre ting slik jeg ønsker. Jeg har lyst til å gjøre noe nytt og anderledes. På onsdag gikk jeg til innkjøp av denne fine Iittalakoppen. Litt symbolsk , som en påminner om den gode følelsen jeg hadde når jeg tok valget og perfekt å drikke kaffe fra når jeg skriver søknader framover. Men først er det ferie. Det blir en spennende høst!

tirsdag 25. juni 2013

8.

Hurra for vår lille gode jente i dag. 8 måneder allerede, det er vilt hvor fort tiden har gått. Iben krabber som en rakett, reiser seg, ler høyt av "borte-bø", veldig kilen under tærne, sier mammammamma, kan sitte lenge å prate med en leke, synes bøker smaker godt og har gått aktivt inn for å gå før barnehagestart.

mandag 24. juni 2013

Iben tester mat: blåbærpannekaker.

 Iben er en liten særing når det kommer til mat. Helst vil hun bare ha havregrøt naturell og fruktposer fra Ellas kitchen. Middag er derimot totalt uinteressant, verken kjøpeglass, poser, hjemmelaget, grønnsaker, fugl, fisk, kjøtt, lunken eller kald mat får mer enn en skje før porten lukkes. Og vil ikke smake igjen.
Men hun viser stor iver for vår mat. Er vår middag Iben-vennlig får hun smake litt. I går fikk hun smake litt blåbærepannekake (uten sukker/salt i røren).
 Litt skreptisk.
 Blåbærene var mer gøy enn selve pannekaken, men hun satt fornøyd ved bordet og pludret til den lille matbiten. Om noen har noen gode middagstips taes de gjerne i mot! Hun spiser godt, men det blir kanskje litt ensformig i lengden.
Okei, jeg har smakt. Kan jeg få gå fra bordet nå?

søndag 23. juni 2013

Her bor vi.

Innimellom er det deilig å få ekstra god tid til husvasken. Askil og Iben trilla lang søndagstur mens jeg vaska og hørte på Joni Mitchell veldig høyt. Og jeg ble så stolt over jobben min at jeg måtte ta noen skrytebilder over hvor fint vi kan ha det når det er skikkelig rent. Ambisjonen er naturligvis å holde slik en stund, men det er vel noe alle småbarnsforeldre sier til seg selv.
Så slik ser det ut hjemme hos oss!
 Kjøkkenet er jeg utrolig glad i! I Marken var kjøkkenet egentlig en gang med knapp benkeplass og kun en skuff. Oppvaskmaskinen og Moccamaster'n er mest brukt (og verdsatt)
 De blå kjøkkenstolene har fulgt meg i ti år siden de stod igjen når jeg flyttet inn i min første leilighet og var perfekte til mitt gamle arbeidsbord som nå ble kjøkkenbord.
Ibenspor.
Min elskede Veggen de Luxe som jeg fikk overta av mine besteforeldre.

 Spisebord med plass til ti. Ingen stol er lik, kanskje vi får matchende en dag.
Vinylhylla og fars gitar.
 Endelig har vi et skikkelig soverom! Vi var lenge i stuss om vi skulle beholde tapeten, enn så lenge henger den. Det mangler noen lamper, bilder og nattbord fortsatt, men det er et deilig rom å våkne opp i. 

 Iben sitt rom er ikke helt ferdig, det blir mer å gjøre ut av det når hun blir større. Foreløbig er det en blanding av hennes ting, mine sysaker og vinterklær som ikke er kommet seg opp på loftet.
Koselig stol til en trøtt mamma om natten og ingen tvil om hvem sitt rom det er.
Vi er så heldige at vi har altan og hage, men vi er ikke helt på plass ennå. Det er merkelig hvor mange turer på Ikea og Plantasjen man må ha før man føler ting er klart. Planen er å byttelåne baby mot bil med Askils foreldre i løpet av sommeren.

lørdag 22. juni 2013

Ting å gjøre på en lørdag.

 bytte sengetøy og la puter og dyner lufte seg i vinduet
 leke camping i stua i den nye reisesengen
 kose litt
plukke helgeblomster fra egen hage.

fredag 21. juni 2013

Heiskrigen.

Etter jeg ble mor har jeg måtte begynne å ta heisen på Galleriet. Og jeg hater det.
Ikke fordi stellerommet ligger i femte etasje (forøvrig et av byens beste) eller fordi favoritt matbutikken min ligger i underetasjen.
Men fordi jeg alltid blir stående lenge å vente fordi folk som åpenbart ikke har behov for å ta heisen velger å trykke seg inn i stedet for å gi plassen til oss med barnevogn (eller andre med rullator/krykker/eldre etc). Særlig jenter i alderen 14+ har en tendens til å snike seg inn før man rekker å endre hjulretting på vognen og komme seg med.
Når man står der med en unge som har en bleie som nærmer seg maksgrensen for absorbering og heisen endelig kommer og den er stappfull av Bieber-trøyer og skolesekker når tålmodigheten sin maksgrense.
I går måtte jeg si i fra.
Vi var to barnevogner på vei ut av heisen og en flokk med fjortisberter og en mor med vogn stod å ventet i første etasje. Jeg hadde så vidt trillet ut før heisen var fylt opp og barnevognen stod igjen utenfor.
Med min klingende (og strenge) østlandske utestemme sa jeg høyt "KANSKJE DEN MED BARNEVOGN SKULLE FÅ GÅ INN FØRST?"
Nå ble ikke jeg stående for å se hva reaksjonen ble, men jeg kan tenke meg det var rulling med øynene, «seriøst?», «hvemtrorhunathunerliksom?».
Selvfølgelig skal man få ta heisen, uansett hvor funksjonsfrisk man er.
Men når det står tydelig oppfordret ved heisdøren at man skal slippe til de med behov er det frekt. Særlig når man kommer rett fra en gymtime og det står flere vogner å venter.

Neste gang skal jeg høre hva de har å si tilbake. Jeg har født et barn, ingenting skremmer meg. Enkeltes mangel på folkeskikk derimot.

onsdag 19. juni 2013

Noen ganger er man bare mor.

Etter flere dager med tett nese, slapp form og bankende bihuler begynner jeg endelig å føle meg normal igjen. Iben har også vært pjusk og ville helst bare sitte i fanget med smokken hele dagen. Det er jo kjekt det, men når man egentlig har nok med segselv og vil mest ligge i sengen med paracet, kanelte, Downton Abbey og morgenkåpe er det tungt å være alene hjemme hele dagen (selv om jeg vet avlasting er kun en telefonsamtale unna).
Klesvasken har vokst ut i gangen, jeg er gått tom for favorittplaggene og "middag" har vært et vidt begrep de siste dagene. Men sånn er det, ingenting er viktigere enn at Iben har det bra. Husarbeid på dagtid ikke så viktig. I kveld skal jeg lage meg et hjemmespa, fotbad, bli kvitt etterveksten, skrubbe, nappe, tjukke lag med kroppskrem og ny neglelakk. Luksus.

mandag 17. juni 2013

Mor, far og barn.

Når vi møter folk bemerker de ganske ofte hvor like Iben og jeg er. Det er jo svært hyggelig å høre, spesielt når de også sier hvor søt hun er. Men hun er ganske lik Askil også. 
Her er jeg som baby på hyttetur til venstre og far på morfars fang til høyre. Fin kombinasjon.
Ligner mest på meg jeg!

søndag 16. juni 2013

Dale.

 I dag har vi vært på søndagstur til Dale, alle fire. Iben koste seg på toget, tittet ut av vinduet og sjarmerte konduktøren (jeg synes det er vittig når folk tror Iben er gutt siden hun ikke er i rosa).
Etter en deilig middag prøvde Iben hagen hos bestefar og bestemor. Hun vil opp og fram, det er så vidt den som holder rekker å følge etter. 
 En deilig søndag med kaffe og kake i hagen. Takk for oss!