onsdag 31. oktober 2012

Søt.

  Hon är så söt när hon sover
Själv har jag inte fått mig en blund
Det är den bästa av gåvor att kunna sova lugnt.

tirsdag 30. oktober 2012

Kaffikopp.

Klar for framtidig hjemmecafê.


mandag 29. oktober 2012

Første helg.


Første helg er unnagjort med knusende ro og mestringsfølelse for både store og små. 
Vi er på bølgelengde med Iben og nyter å lære henne å kjenne. Hun er en kosegris og vil helst ligge tett på hele tiden. Hun grynter når hun blir sint (mors lille Frode Grynten), liker å ligge som en sukkerert i bæresjal, og sukker med bittesmå lyder. Det er nesten så jeg ikke vil fortelle om hvor herlig og rolig det er i huset i fare for å ikke bli trodd. Ammingen går som en drøm og i natt var hun kun våken en gang. Jeg føler jeg er iferd med å bli en slik klisjémamma jeg alltid har humret litt av, men her sitter jeg med en nydelig og fornøyd unge, en kropp som føles sterk og fungerer etter en flott fødsel, en barseltid over all forventning og alt vi trenger innenfor dørstokken. Det å se mannen i mitt liv nå være den viktigste i noen andres liv er så stort. Vi har allerede rukket å bli tulleforelsket i henne. 

lørdag 27. oktober 2012

Lykka i hus.


Tusen takk for alle lykkeønskninger! Iben kom til verden natt til torsdag og målte 49 cm og 3370 gram. Hun lukter som eggedosis, er silkemyk og lager de herligste små lyder. Vi fikk komme hjem i går ettermiddag siden formen er på topp, så ingenting er å starte Markenlivet med helg og kos. Gledelig helg alle sammen!

torsdag 25. oktober 2012

Jeg heter Iben.

mandag 22. oktober 2012

Søvngjenger.

søndag 21. oktober 2012

The Final Countdown.

Privilegert er kvinnen som har en mann som tar med Godt Brød-gulrotkake hjem på en søndag.
Hippiehusflidenunge.
Nå er det skikkelig oppløpssiden før vår lille I dukker opp, jeg må nesten øve meg på å bruke navnet hennes, bolla og lille frøken har vært faste navn på henne i magen. Terminen er på lørdag, men det er ny kontroll i morgen, ihvertfall et ukentlig ritualet jeg ikke blir lei meg over å miste. Jeg kjenner det begynner å bli svært slitsomt å gå med en medisinball på magen og humpende ganglag som en 80 år gammel kvinne. De har som regel en rullator å støtte seg til.
Det er så utrolig flott å lese alle lykkeønsker fra dere og jeg gleder meg så til å til å snuse henne i nakken og komme i gang med hverdagen vår som familie. 
Husmorens favoritt; voksduk på metervare.
Og så er jeg meget stolt over mine svært lite grønne fingre som har greid å holde liv i denne Rema 1000-krysantemumen i to uker! Det er håp for den framtidige urtehagen.

lørdag 20. oktober 2012

Selskapskalenderen.

Det er 65 dager igjen til julaften og 7 dager til termin i dag. Merkelig å tenke på jul, men siden den fineste julekjolen på mange år kom i posten denne uken har jeg begynt å glede meg til pyntete anledinger. Selvfølgelig har jeg bursdagen min å se fram til, men noe sier meg det blir mer ammeinnlegg og ullsokker i år enn Cava og røde lepper. Kan hende jeg tar med lille frøken på en cafêtur, bare oss.
Øredobber fra Accessorize, kåpe fra Marni, kjole fra Ellos, ballerina fra H&M, neglelakk fra Chanel, "Poison" fra Dior og skinnclutch fra Nelly.com.

onsdag 17. oktober 2012

Planlegging.


Merkelig følelse å bestille billett på toget til noen som ikke er kommet ut ennå. 

Marken Konfeksjonsfabrikk.

Det har blitt noen plagg på vesla de siste dagene. Jeg hadde håpet de overhengende "truslene" om å ende opp som en hjemmesydd Husfliden-unge ville lurt henne ut litt før. Men ikke noen tegn ennå. Det går mest i selekjoler og sparkebukser i alt fra bittelille størrelse 5o til luftige 74 cm til neste sommers fjorddypping. Vi skal på kontroll i morgen, men tar ting fortsatt med knusende ro. 

mandag 15. oktober 2012

Med ekstra skum.

Det merkeligste jeg har opplevd under graviditeten er hvordan ting jeg normalt sett anser for å være skikkelig ekkelt frister så inderlig at jeg blir flau i butikken. Eller på cafê.
Normalt sett liker jeg kaffen min mørk, eller med bittelitt melk. Jeg har tilhører de som ruller litt med øyene nå jeg overhører damer utbryte "nå måååå jeg ha kaffe" og så bestille en "dobbel et eller annet med sjokolade og sirup, og har dere lettmelk?". I dag ble jeg en selv. 
På hjemmebasis takk og pris, jeg tror mine bekjente bak disken hadde lurt på hva som feilet meg. Til lunsj lagde jeg en hjemmelaget latte med hvit sjokolade og vaniljesirup. Jeg drakk den opp på noen få slurker. Det er jo en flytende kake men lattedame tilværelsen stopper ved dørstokken her hjemme.

søndag 14. oktober 2012

N for nøgd.

 
Jeg har blitt bitt av sybasillen! Det er selvfølgelig ikke noen haute couture-kreasjoner, men mjuke sparkebukser, selekjoler og bukser med strikk i livet. Og alle stoffene er 10 kroners funn fra loppemarkeder og ting som har ligget i esker i årevis. Jeg tenkte til og med å klippe opp en av Askil sine gamle utvaskede jeans til kjole. Så nå setter jeg meg som mål å sy et plagg hver dag til hun finner det for godt å dukke opp! 
For egentlig skulle hun vært her denne helgen! Jeg var på kontroll på torsdag ettermiddag og etter mange timers venting (jeg mener kyr på vei til slakt har flere rettigheter enn gravide sittende  på en ubehagelig pinnestol på femte timen i en korridor!) og legen bestemte at vi skulle i gangsettes fredag morgen siden svangerskapsforgiftningen var stabil, jeg var kommet til uke 38 og det var ikke noen grunn å vente lenger. Lett blanding av sjokk, glede og en stor slump "dæven" preget natten. Vi møtte opp på KK, tok alle prøver, tester og var klare som egg. Jeg kom inn til legen og fikk beskjed om at de hadde ombestemt seg på samme grunnlag som de ville sette meg i gang for. Nå ville de vente fordi formen til meg og lille frøken er så bra, siden denne svangerskapsforgiftningen ikke blir noe "skikkelig" av og det beste for førstegangsfødene er å få starte opp av seg selv, altså ingen medisinsk grunn for å sette i gang fødselen. Det gikk mange absurde tanker gjennom hodet, men jeg er selvfølgelig takknemlig for at de ser an situasjonen så nøye og ikke setter i gang bare for å gjøre det. Så nok en gang ble vi sendt hjem fra KK med nytt klokkeslett for kontroll og en klapp på skulderen fra en kjempeherlig jordmor.
Rosa er lykkelig etter av favoritt leken dukket opp under husvasken. Her prøver hun å gni den inn i øret.
Så helgen har vært litt abusurd. Men praktiske som vi er har vi vasket hus, bakt kake, spist nydelig mat, ryddet vekk gamle klær, funnet fram mer av babytingene (å tro at om kanskje ingenting stod framme skulle lure henne ut slo feil) og vente spent på ny kontroll i morgen.
I mens blir det mer og mer klær på lille frøken. Kan være den taktikken  slår feil den og.

torsdag 11. oktober 2012

På veggen.


Jeg følte det manglet et stort bilde inne på pikeværelset, som ellers har rene flater. Egentlig ville jeg har blomsteralfabetet til Ottilia Adelborg men tenker den blir mer passende etterhvert som hun blir større. I stedet kjøpte jeg en pakke med Pantone postkort og la i en vanlig IKEA-ramme. Tidlig krøkes?

onsdag 10. oktober 2012

Slik gjeng no dagane.

Og vesla har fått stol fra mormor, en klassisk Stokke med babysete som gjør at hun kan få være med i selskapslivet rundt spisebordet fra første stund. Ellers går det sakte fra morgen til kveld, i grønn te med rosesmak, et håp om å finne fram høstklærne før fødselen og prøve å holde ut regnet.

mandag 8. oktober 2012

Innkjøp.

I dag er første offisielle permisjonsdag (forrige uke var ferie og lange sykemeldinger før det igjen.). Men nå er det skikkelig permisjon. Jeg våger meg fortsatt ut på egenhånd på dagtid, selv om det kun holder for en liten time før bekken, blære, blodsukker og babybevelgelser tvinger meg hjem igjen. I dag fant jeg en kaffekopp her som skal hjelpe gjennom de neste ukers tåkelagte timer og nydelige papir pompoms til vinduet på barnerommet. 

søndag 7. oktober 2012

Og så var det bare tjue igjen.



Når Bergen blir på sitt fineste.

onsdag 3. oktober 2012

Tålmodighetsprøve og leirskolerom.


Når jeg knipset dette bildet i går var jeg overbevist om at dette var det siste magebildet. 
Jeg har hadde vært på kontroll og ble sendt hjem igjen med beskjed om å komme tilbake klokken 13 og være forberedt på å bli lagt inn. Jeg vugget hjem med stor glede (stor fart er det ikke snakk om lenger) i telefon med både mamma og bestemor. Med tanke på en tidligere bomtur til KK pakket jeg lett og enkelt, siden vi mener vårt forrige bagasjelass med både skift til far, baby, iPad, ladere, mat og kamera åpenbart jinxet  hele opplegget. 
Med litt folkelig 70-talls følelse i kroppen tok jeg bussen alene opp til sykehuset med Fjälräven på ryggen og matpakke i vesken. Jeg fikk en ny ultralydundersøkelse og lille frøken oppførte seg som vanlig; vrikkende, dyttet rompen i været og la seg selvfølgelig over de stedene legen helst skulle sett nærmere på. Men det ble bestemt at vi skulle legges inn og vagget videre over til Obs-posten. Jeg fikk tildelt firemansrom og forsøkte å bryte isen med mine med-gravide ved å dra paralleller til leirskole. Ikke godt mottatt. 
Disse damene hadde nok vært plassert på dette rommet for mange dager siden uten en antydning om når de skulle bli sluppet ut. Og når det kom en relativt sprek gravid med termin-målstreken ganske på tydelig foran seg, glimtet det fram litt lysegrønn irritasjon tiltross for mitt forsøk på medfølelse. Jeg krøp lydløst opp i sengen min, fant fram P2 og sovnet godt helt til en lege prikket meg på skulderen og sa jeg kunne få dra hjem. 
Og da var det hjem igjen. Men selvfølgelig stående invitt om noe skulle forandre seg til neste kontroll neste uke. Er det rart man blir utålmodig de siste ukene? 
Jeg er selvfølgelig ufattelig takknemlig når jeg sitter der på venterommet, jeg har en frisk og glad baby i magen og er straks 37 uker. Bare en fryktelig sliten og lei rugekasse.
Man trenger ikke være tankeleser for å resonnere seg fram til hvordan noen av de andre damene som sitter der har det. Med usikkerheten i røde øyne, jordmorens hånd på skulderen og den lave stemmen i telefonen når de sier at "jeg vet ingenting ennå". 
Jeg blir ydmyk og tenker jeg har egentlig hatt et problemfritt svangerskap. 
Og om lille frøken ikke føler for å komme før termindatoen skal det også gå helt fint. 
Det er bare en mor og far som gleder seg veldig med hele seg.