søndag 30. september 2012

Snart oktober.


Tenk at det er oktober i morgen! Det er tregt mellom innleggene om dagen, men når tilværelsen foregår for det meste innendørs og tiden går mest til å vente og kjenne etter er ikke formidlingsevnen på topp.
Hun kan gjerne få lov å dukke opp denne uken, nesten 5 uker med pålagt hvile er i meste laget for en person som hater å ikke gjøre noe. Håper jeg får noe fint å fortelle om ikke så veldig lenge! God søndag, vi skal ha vafler og se Downton Abbey!

torsdag 27. september 2012

Put on your red shoes.


Jeg drømmer om å svinge meg ute igjen en eller annen gang på nyåret, Jassbox, danse, Cava og tidlig hjem fordi de aller beste folkene er der. Det er merkelig å tenke på selskapslivet de neste årene. Fra å være impulsiv og stille opp ute på 15 minutter, noen ganger bruke en hel kveld på å finne fram sin indre diva fra innerst til ytterst og nå innse at ting må planlegges nøye, har man barnevakt, passer kjolen fortsatt, har jeg egentlig lyst til å gå ut og klarer jeg å holde meg våken til etter kl 23? Men Chanel og røde sko skal jeg uansett.

Ellers ruges det fortsatt her, vi har hatt en tur opp på KK, bare for å vente 6(!) timer på en vondt stol på en travel gang for å bli sendt hjem igjen med beskjed om å være tålmodig og komme tilbake. Men vi tar en dag av gangen.
Øredobber fra Accessorize, veske fra Oasis, bluse fra H&M, skjørt fra Lindex, ballerinasko fra La Redoute (perfekt om man har litt større føtter), neglelakk og parfyme fra Chanel.

mandag 24. september 2012

Instahelg.

Det har vært en herlig helg med mamma på besøk, tapasmiddag med de vordende besteforeldre (som møttes for første gang), kakebesøk på Holdbar, søndagstur med toget til Dale for ennå mer god mat, et par føtter som passer best i min kjæres Converse og en kåpe som ikke lar seg kneppe. Og ellers begynner jeg å bli rastløs. Lille frøken koser seg og ruller rundt(kan ikke forstå at hun har plass!) men jeg kjenner på kroppen at det er tungt og slitsomt. Jeg krysser fingrene for at hun tenker som sine foreldre; det er bedre å være tidlig ute enn å komme for sent!

fredag 21. september 2012

Gledelig fredag!

onsdag 19. september 2012

Fra mor til datter.

Det var noe ekstra spesielt som skjedde når jeg fikk vite at jeg skulle få en datter. Jeg hadde jo selvfølgelig vært like opp i skyene om jordmor hadde fortalt det var en liten herre, men det var en liten gnist som ble tent i det øyeblikket. Man tenker jo naturlig nok på kjoler, fletter, prinsesseeventyr, leke teselskap, seg selv som liten jente og dukkevogn. Men også hva slags selvsikkerhet og kvinnesyn jeg vil sende henne ut i verden med. 
Jeg vil lære henne at jenter kan alt de bare vil men også at det ikke alltid er en selvfølge å møte på mennesker som mener det. Jeg vil at hun skal kunne lage verdens beste kanelboller og samtidig ramse opp detaljer om historiske viktige personer, men selv velge hva som betyr mest for henne. 
Jeg vil være mer stolt av å hente henne ut av varetekt etter en miljødemonstrasjon enn et raveparty. 
Jeg vil fortelle henne at hun må kysse noen frosker før hjertet faller rett, men det er verdt det. At ikke alle hankjønn er drittsekker, de snille er der, men de våger ikke alltid å snakke høyest. At sexy ikke betyr halvnaken, at om han liker deg så godt når han er full kan få lov å vise det edru også, at et nei er et nei uansett når det blir sagt;  uavhengig av alkoholpromille, skjørtelengde eller antall kyss. At hun ser flott ut uansett hvilket navn eller tall det står på merkelappen i nakken. At hun kan lære mer av Audrey Hepburn enn Paris Hilton, å huske å alltid fjerne sminken uansett hvor trøtt hun er, at de mest populære jentene i klassen ofte blir de som kommer kortest, å våge å gå på cafê alene uten en bok eller en avis, å reise seg for andre på bussen, at det er lov å feile, å behandle alle levende vesener med respekt, engasjement og frivillighet er gode egenskaper, at ingenting slår hjemmebakt og livet er for kort til å drikke dårlig kaffe. Hun skal vite hva hun betyr, hvor ønsket hun er og hvor stolt hun kommer til å gjøre oss.
Bare 5 uker igjen nå!

søndag 16. september 2012

Det lukter høst.

Tankefull.

 Optimisten i Rosa er imponerende, selv om det er fire etasjer ned og hun ikke har vinger.
 Ny veske til høsten, flaskegrønn og helt perfekt.
 Appelsinbrus i gamle glass.
Flere medium på en gang etter lunsj.
Ellers bringer søndagen med seg fårikål, surmjølksvafler, lage liste over de siste innkjøp, ordne rom til mamma som kommer på fredag, faktisk ta inn over meg at Helse Norge definerer meg som høygravid fra i morgen av og gjøre klar vesken til lille frøken. Det er når jeg holder opp små klær i størrelse 50 jeg virkelig innser hva som skal skje. 
Gledelig søndag fra oss!

torsdag 13. september 2012

Praktisk.


Jeg har begynt å innse det er et garderobeliv etter ni måneder med ruging. Og at det faller sammen med min favoritt årstid føles det ennå mer "belønning" å finne nye noen nye klær til høsten. Man tenker naturligvis ammevennlig, glulpnøytralt, strykefritt og passer til absolutt alt når man står der og virkelig ikke vet hva man skal ta på seg. La oss håpe det går knirkefritt. Det føles merkelig å begynne å kjøpe klær til seg selv og å prøve å forestille seg kroppen uten magen foran. Men jeg håper å fortsatt se ut som megselv, bare med verdens fineste tilbehør på armen.
Golfjakke med nydelige knapper fra H&M, veske fra Morris (jeg kjøpte den i dag!), kjole fra Rules by Mary, støvler herfra, neglelakk fra Chanel, øredobber fra Urban Outfitters og knelange sokker fra H&M.

mandag 10. september 2012

Velkommen inn.


 
 
 
 
 
Her skal vår lille frøken bo når hun bestemmer seg for å komme. Vi har egentlig ikke kjøpt noe nytt annet enn sengen, resten har alltid vært i huset eller funnet på loppemarked.
Det er et deilig rom med stor takhøyde og vi malte i en lys, lys, grålilla-farge. Ellers har vi holdt alt lyst med noen sterke farger her og der. Min eneste bønn er at vi slipper unna de verste Hello Kitty/Disney/sjokkrosa-kranglene om noen år.

søndag 2. september 2012

Ventetid.

Dagene ble plutselig veldig rolige, igjen. Jeg har fått svangerskapsforgiftning, men den mildeste formen og vi er veldig godt passet på av de som vet best. Det skjedde veldig plutselig og hadde en natt på Kvinneklinikken for sikkerhetsskyld. Bolla i magen har det helt fint, vokser og var så full i liv at vi måtte ha to sparketester (apparat som måler hjertelyd/bevegelse) fordi hun lå så urolig. Magen fikk til og med tilsnakk fra en herlig jordmor med beskjed om å ligge i ro! Så nå følger dager med ekstra mye ro og hvile. Det føles litt merkelig å gå fra en konkret dato for termin til at hun plutselig kan være her om to uker. 
Så vi får vente å se hva som skjer framover.